Skylstad & Christensen

PRESSEMELDING:

For en kunstner kan kunsten etter hvert føles som en felle, en kreativ begrensning og som et personlig nederlag uansett hvilken retning det går. Krisen, den potensielle kollapsen, er alltid til stede. Det er like vanskelig å følge opp et tidligere suksessfullt prosjekt som det er å gå videre i en annen retning. Man kan ønske å teste ut nye idéer, bruke andre teknikker eller rett og slett provosere publikum. Forventningen om noe nytt i kunsten er muligens en utdatert tanke, men det er likevel et mareritt av en idé som kunstneren alltid forholder seg til. Samtidig ligger det forventninger om noe kjent, noe publikum kan forstå eller tolke i sammenheng med tidligere verk man har laget.

Selv kritikeren kan finne behag i en kjent og velutviklet kunstnerisk profil, en metode som kunstneren har utviklet over tid. Det er samtidig ingen som leser kunstkritikken - uansett hvor overfladisk, oppfinnsom eller kritisk den er, mer detaljert og paranoid enn kunstnerne selv, på leting etter noe dobbelt, noe underliggende. Og man skal takle den personlige ydmykelsen. Man leter etter aktuelle problemstillinger, skuddsikre argumenter eller feil i arbeidene til andre kunstnere. Man kan si at all kunst forholder seg til kunstdiskusjonen på en eller annen måte, selv om det kan være gjort i et forsøk på et ufarlig og inderlig ønske om et eget uttrykk, med motstand til historien eller samtiden, som en konkret bekreftelse på en tanke eller i samsvar med en kunstnerisk bevegelse. Det finnes måter å produsere kunst som forholder seg til kunstdiskusjonen ved å følge opp kunstkritikkens bokstavelige problematisering av ulike tema, og det finnes måter å lage kunst som har som mål å unnvike kritikken, som en slags kunst som skal være smartere enn betrakteren.

Holdningen til kunstens funksjon er nærmest et politisk uttrykk, altså i hvilken sammenheng man lager kunst og hvem man ønsker å kommunisere med, men dette er også noe som kan stigmatisere kunstneren selv og kunstnerens produksjon.

Tidlig på høsten 2009 foreslo Kristian Skylstad og Jan Christensen at de kunne gjøre en utstilling sammen ved Galleri MGM. Samtidig skulle Skylstad snart reise til Sørøst-Asia for å gjennomføre et prosjekt han lenge hadde planlagt. Det er en reise hvor han har dokumentert sine møter og erfaringer, som tekst, foto og video. I løpet av turen har han fått produsert flere verk som vises i utstillingen. I kjent stil har Skylstad tatt på seg rollen som en moderne Rimbaud og en krysning mellom en ravende Francis Ford Coppola og Dr. Livingstone-på-feil-kontinent, der han har reist gjennom Thailand, Laos, Kambodsja, Bali, Lombok, Java og Flores.

Flere av arbeidene vil oppleves som et samarbeid mellom kunstnerne, der verkene blandes sammen i den totale installasjonen i galleriet. Arbeidene i utstillingen reflekterer en viss interesse for hverandres kunstneriske praksis. Det er deres håp at det vil være en vennlig diskurs til tross for kunstneriske motsetninger og ulike holdninger.

Jan Christensen installerer et arbeid kalt 'Where is the Limit of a Title When it Comes to Words?' som består av et stort antall innrammede collagekomposisjoner, foto og notater. Arbeidet holdes sammen av et malt felt på veggen hvor rammene henger. Dette strekker seg over veggene og bak andre arbeider, slik som Skylstads separate verk. Det vil også være tekstarbeider fra begge kunstnerne, malt direkte på vegg, som de er kjent for fra tidligere utstillinger.

Midt i rommet installeres en kinetisk skulptur, hengende fra taket. Verket er en såkalt 'mobile', som er festet i et enkelt punkt i taket. Som en del av skulpturen henger kasser med øl for publikum, som kommer ut av balanse dersom man fjerner en flaske alene. Verket er altså en katalysator for sosialt engasjement, da det krever koordinering med andre publikummere for å unngå kollaps. Denne interaksjonen reflekterer kunstnernes balansegang, der de tester ut hverandres begrensninger og potensiale.

Kristian Skylstad (født i Oslo, 1982) fullførte sin master i billedkunst ved Kunstakademiet i Oslo i 2009. Han bor og arbeider i Villa Faraldi, Italia. Jan Christensen (født i København, 1977) gikk ut fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskolen (SHKS) i 2000. Han bor og arbeider i dag i Berlin.

Sammen representerer de en periode på ti år i norsk kunstliv, fra Christensens avslutning ved SHKS i 2000, til Skylstads avgangsutstilling i 2009, som omfatter dagens unge scene, der de har begge vært aktive på forskjellige måter. Der Jan Christensen brukte flere år av studiene og senere, rundt 1997-2002, som en kartlegger av kunstscenen, assistent og etter hvert ung kurator, var Kristian Skylstad initiativtager for kunstneriske prosjekter og visningsrom, i tillegg til andre kuratoriske prosjekter og en rekke tekster og kunstkritikk, mens han studerte ved kunstakademiet (2003-2009).

Når man ser tilbake på disse kunstnernes utvikling, er det nå i ettertid tydelig at det allerede tidlig fantes en bevissthet rundt byggingen av kunstnerisk karriere, sammenhengen mellom egne verk og en større faglig kontekst.

På ulike måter har de bidratt i den offentlige diskusjonen rundt kunst. Jan Christensen har problematisert en rekke konkrete tema gjennom sin produksjon over en periode på ti år. Kristian Skylstad har drevet kommentatorvirksomhet og kunstkritikk i mange sammenhenger. Selv om hans virksomhet som kunstner fremdeles er i en tidlig fase har han deltatt på en rekke utstillinger og vært svært aktiv som kurator. Jan Christensen har stilt ut regelmessig i Norge og har vist mange prosjekter i utlandet, utført store offentlige utsmykkinger og gjennomført en rekke opphold ved residencies. Han har mottatt flere stipender og priser for sine arbeider.

Kristian Skylstad og Jan Christensen har begge vist engasjement og stor interesse for kunstens potensiale og brukt det som en arena for sosial og faglig eksperimentering i forhold til kunstdiskurs, etablerte konvensjoner og utfordret måten man vurderer og diskuterer samtidskunsten. Gjennom sin oversikt og sine nettverk har de vært vesentlige bidragsytere i norsk samtidskunst i denne perioden, og de har stått for en inkluderende holdning i miljøet der de har kuratert utstillinger og bidratt til en sosial møteplass for en større gruppe.

Lars Brekke vil gjøre en performance på åpningen av utstillingen. Han er født i Tromsø, 1983, og fullførte sin bachelor i billedkunst ved Kunstakademiet i Oslo i 2009. Han bor og arbeider her på Frogner. Brekke ble nylig tildelt Einar Granums kunstpris og er innkjøpt av Telenor og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (sammen med Matias Faldbakken). Han stiller ut med Josefine Lyche, Ane Graff og Henrik Pask i utstillingen 'More Than This' ved Telemark Kunstnersenter.

Kristian Skylstad er med på Moskva biennalen, utstillingen 'Optimism' på Kalmar kunstmuseum og 'Bad Moon Rising' paa UKS i slutten av april, i samarbeid med Stian Walter Gabrielsen. Han jobber nå med å klippe ferdig filmen 'The Violence of Silence', som er det avsluttende kapittelet på et syv år langt prosjekt.

Jan Christensen har separatutstilling ved Østfold kunstnersenter i Fredrikstad som åpner 24. april. Han er med på utstillingen 'Open Light in Private Spaces' som en del av Biennalen for internasjonal lyskunst i Ruhr i Tyskland akkurat nå. Hans utsmykking ved hovedkvarteret til KLP på Oslo S installeres i løpet av mai. Han har separatutstilling ved c/o - Gerhardsen Gerner i Berlin 9. juni og installerer et monumentalt veggmaleri på det tyske museet K21 i Düsseldorf som åpner 10. juli. Han kuraterer også et prosjekt med Josefine Lyche, Ane Graff, Henrik Pask og Lars Brekke, samt utstilling med Camilla Kloster og en videovisning av Kristian Skylstads nye film, med åpning 17. april, ved Telemark Kunstnersenter i Skien.

Åpning torsdag 8. april kl. 19 - 21.